From squatter camp to private school to awards

From squatter camp to private school to awards

10 years ago I met a 4 year old shy, angry and physically abused little boy with a drunk aggressive mother.

About 10 years ago I met a 4 year old shy, angry and physically abused little boy with a drunk aggressive mother. *Pete’s mother would abuse him when she got drunk and this time she burned him with a candle. This has not been the first time she did such a cruel thing.

We tried to help the mother with parental guidance and enrolled *Pete in our new pre-primary school. He was the first child enrolled. His mother tried to cooperate but struggled with her alcohol addiction. Three years later she passed away and her family wanted to take *Pete back to Lesotho to look after sheep on the farm. He was such a bright little boy and cried he did not know these people and wanted to stay with his stepfather who cared for him since he was small.

*Pete was placed in his stepfather’s foster care and he stayed in school. Foster care with the stepfather went well until he became ill, *Pete had to be moved. One of his teachers was very fond of him and applied for foster care. It was a difficult road and the child struggled to get used to a ‘normal’ home and family. He ran away back to the squatter camp. He rejected the family, he physically attacked the foster mother and he was angry at me the social worker.

The foster parents refused to give up. Five years later I received this message from the foster mother. Email from a prestigious private high school. “*Pete is being acknowledged in today’s Assembly, as it is a senior Assembly and be awarded the trophy in the next junior Assembly, however, he is receiving this trophy for the outstanding speech he wrote as a contribution to our BLOOM Campaign for Public Speaking. Having only started at our school this year I was so impressed to see the strong values, maturity and integrity this young man has shown and I feel that he is one of the most deserving recipients of this award. I would like to congratulate him on this achievement. Kind Regards’’ The foster mother’s words: “If maybe you thought miracles don’t happen anymore!”

Omgee kan ‘n kind se lewe verander

Omgee kan ‘n kind se lewe verander

As ‘n maatskaplike werk hulporganisasie is dit vir ons ‘n riem onder die hart as oplettende volwassenes  ons kontak om kinders te kan help

Die meisie kyk met leë oë om haar rond. Waar is hy? Haar pa het haar gedwing om hier te kom staan en bedel. Sy doen dit al jare lank. Elke aand na donker moet sy teruggaan na die klein krot wat hy so lendelam staangemaak het tussen twee geboue. Net ‘n enkelmatras wat winter en somer vir hulle ‘n bed moet wees. Vir haar ma en pa moet ook plek gemaak word om darem ietwat van lê te beleef. Douvoordag word sy weer uitgeboender om haar bakhanddag nog eens aan te pak.

Aletta is al 18. Sy kan nie lees of skryf nie, omdat sy nooit skool beleef het nie. Van die lewe van ‘n tiener kan sy niks vertel nie – omdat sy nog maar net as ‘n bedelaar bestaan. Skuins klappe is alledaags, veral as haar pa nie geld het vir sy dwelms nie. Drank is ‘n tweede keuse, ook makliker om in die hande te kry – dis te sê as sy genoeg geld “huistoe” gebring het. Haar ma is ook verslaaf. Vir haar gee hul nou en dan ‘n trek dagga.

Aletta se ma is ‘n sekswerker. Sy neem Aletta ook soms saam – as die nood groot en die bedelgeld te skraps is. Sy weet nie van keuses maak nie. Ander kinders van haar ouderdom is besig met loopbaankeuses, studiekeuses, en matriekafskeidrokke. Aletta sal nooit ‘n matriekafskeidrok hê nie – en ook nooit matriek behaal nie. Aletta kan nie kies wat sy wil doen nie.

Sy weet nie hoe gekookte kos proe nie. Brood, worsies en polonie. Dis hul stapelvoedsel. Sy voel baie gelukkig as sy ‘n beker koffie in die hande het. Dis vir haar ‘n groot bederf. Nie melk nie. Maar darem ‘n lekseltjie suiker. Soms.

Aletta het nog ‘n sussie ook. Hulle is deur maatskaplike werkers in pleegsorg geplaas omdat hulle nog minderjarig is. Haar jongste sussie, Karien, is nog in die laerskool al is sy amper 14. Sy het soveel skool gemis dat sy nog prober inhaal. Net soos Aletta, het haar pa haar seksueel gemolesteer en aangerand. Maar gelukkig vir Karien, het ‘n ander werkemer by die maatskappy waar haar pa soms dagwerk doen, opgemerk iets is nie pluis toe hy Karien gesien het nie. Sy het toe werk daarvan gemaak om hulp by ‘n maatskaplike werker te kry.

Karien is na assessering van die omstandighede, deur die kinderhof in pleegsorg geplaas. Sy kies om nie kontak met haar ouers te hê nie. Aletta dink Karien is een van die gelukkiges. Wat betyds hulp gekry het om uit haar swak agtergrond en omstandighede te ontsnap. In haar pleegouers se sorg sal Karien keuses kan uitoefen. Sy sal haarself kan verbeter en ‘n gesonde toekoms kan skep.

“As ‘n maatskaplike werk hulporganisasie is dit vir ons ‘n riem onder die hart as oplettende volwassenes  ons kontak om kinders te kan help. Vir Aletta is dit te laat, maar Karien kan nog ‘n sukses van haar lewe maak met die hulp van haar pleegouers. CMR Gauteng-Oos ondersteun pleegouers met opleiding en lewer verdere dienste soos berading en sielkundige hulp waar nodig,” sê Henda van der Merwe, direkteur van CMR Gauteng-Oos.

Kontak jou naaste CMR kantoor as jy belangstel om ‘n pleegouer te word.